Avtalen om særeie var uten betydning

---

Oslo tingrett avsa nylig dom i en sak mellom to tidligere ektefeller om fordeling av overskuddet etter salg av deres tidligere felles bolig. Selv om ektemannen stod som formell eier av boligen og partene hadde inngått en avtale om fullstendig særeie ved ekteskapsinngåelsen, kom retten til at boligen var i ekteparets sameie. Partene hadde dermed krav på en halvdel hver og en lik fordeling av overskuddet fra boligsalget. Ettersom konen vant saken fullt ut ble ektemannen også dømt til å dekke alle konens sakskostnader.

Paret hadde inngått en gyldig avtale om særeie

Paret giftet seg i Senegal i 2006 og ved ekteskapsinngåelsen avtalte ekteparet særeie som formuesordning. Sammen fikk ekteparet to felles barn og i 2009 kjøpte de en bolig som familien flyttet inn i. Boligkjøpet ble fullfinansiert med et lån i ektemannens navn, og ektemannen ble registrert som kjøper og eier av boligen.

Ektemannen hadde fulltidsstilling som fagkonsulent og det var moren som tok seg av barna da barna var små. Først da barna begynte i barnehagen gjennomførte hun fagopplæring og begynte å jobbe som regnskapsmedarbeider. Paret bestemte seg etterhvert for å selge boligen, og samtidig som boligen ble solgt opplyste ektemannen om at han ville skilles. Paret flyttet derfor fra hverandre og det ble fremmet søknad om separasjon.

Konflikt om hvordan overskuddet etter boligsalget skulle fordeles

Etter at boligen var solgt oppstod det konflikt mellom ektefellene om hvordan overskuddet skulle fordeles. Ettersom partene hadde inngått en avtale om fullstendig særeie ved ekteskapsinngåelsen hevdet ektemannen at han var eneeier av leiligheten. Da det også var ektemannen som var oppført som kjøper og eier av boligen hevdet han at overskuddet etter boligsalget i sin helhet skulle utbetales til ham.

Partene var enige om at særeieavtalen som ble inngått ved ekteskapsinngåelsen var gyldig. Likevel hevdet kvinnen at leiligheten ble ervervet av ekteparet i fellesskap og at de dermed eide boligen i sameie. Det hadde vært et felles prosjekt å anskaffe boligen da familien flyttet til Norge, og det hadde hele tiden vært en forutsetning at boligen skulle eies i fellesskap. Selv om boligen hadde vært fullfinansiert med lån som ektemannen hadde tatt opp, hadde kvinnen overført kontantstøtte og barnetrygd til mannen.  

Ektemannen gikk til søksmål med krav om at boligen var en del av hans særeie

Da partene ikke klarte å komme til enighet om hvordan overskuddet av boligsalget skulle fordeles reiste ektemannen søksmål for Oslo tingrett. Hovedforhandling ble avholdt i Oslo tingrett i februar i år. Retten tok da stilling til om ektemannen var eneeier av boligen, eller om den var anskaffet av begge ektefellene slik at den var i deres sameie.

Kan foreligge sameie selv om partene har avtalt fullstendig særeie

Innledningsvis bemerket retten at selv om det foreligger en gyldig avtale om fullstendig særeie, kan enkelte formuesgoder likevel være i partenes sameie. Retten viste deretter til ekteskapsloven § 31 hvor det fremkommer at eiendeler som er ervervet av begge ektefellene vil være i sameie mellom dem. Videre følger det av bestemmelsen at ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes personlige bruk skal det legges vekt på ektefellens arbeid i hjemmet.

I tråd med bestemmelsen foretok retten deretter en konkret helhetsvurdering hvor det ble lagt vekt på hvem som i realiteten hadde bidratt til ervervet og hva som var formålet med anskaffelsen.

Konen hadde bidratt til ervervet gjennom arbeid i hjemmet

Ved vurdering av om ektefellene hadde ervervet boligen i fellesskap la retten blant annet vekt på at formålet med kjøpet hadde vært at boligen skulle utgjøre familiens felles hjem og at konen hadde bidratt til ervervet gjennom arbeid i hjemmet. Retten fant det bevist at det var konen som hadde stått for det vesentligste av husarbeidet som klesvask, rengjøring og matlagning, og dermed bidratt til at mannen kunne drive inntektsgivende arbeid.

Videre la retten vekt på at boligkjøpet hadde blitt fullfinansiert med lån, og at det dermed ikke var ektemannens egenkapital som var brukt ved kjøpet av boligen. Selv om boliglånet hadde blitt nedbetalt med midler fra ektemannens konto, hadde konen også bidratt økonomisk til nedbetaling av lånet gjennom pengeoverføringer til mannens konto og betaling av løpende utgifter til mat og klær.

Retten kom til at partene hadde ervervet boligen i fellesskap

Selv om partene hadde avtalt særeie og det var ektemannen som var den formelle eier av boligen, kom retten etter en samlet vurdering til at det var klart at partene hadde ervervet boligen i fellesskap og at de eide denne i sameie. Videre kom retten til at partene var sameiere av boligen med en halvdel hver, og at overskuddet på en million kroner etter boligsalget skulle fordeles mellom partene med en halvpart hver. Kvinnen fikk dermed fullt ut medhold i tingretten, og ektemannen ble dømt til å betale kvinnens sakskostnader.

Ta kontakt dersom du lurer på noe rundt en tilsvarende sak

Selv om det foreligger en gyldig avtale om særeie, kan enkelte formuesgoder likevel inngå i partenes sameie. Ta kontakt dersom har spørsmål om særeie eller særeieavtaler, våre advokater hjelper deg gjerne.