Enke hadde gitt avkall på minstearven fra mannen og testamentet var gyldig

---

Det er viktig å legge en god plan for fordeling av sine verdier etter døden. Det kan lett bli konflikt mellom de gjenlevende dersom det er usikkerhet rundt hvordan arven skal fordeles. I en sak for tingretten var spørsmålet om den gjenlevende enken hadde gitt avkall på sin minstearv etter mannen og om ektefellens felles testamente var gyldig. Saken gikk for tingretten i 2019.

Ekteparet bodde i mannens hus. De hadde ingen felles barn, men begge hadde barn fra tidligere ekteskap. Sammen inngikk de ektepakt om særeie og et fellestestamentet. Mannen skrev også to øvrige testamenter om hvordan hans arv skulle fordeles, noe konen underskrev på at hun aksepterte.

Ordningen var slik at ved mannens død skulle kona få bo å boligen vederlagsfritt, så lenge det var i orden med mannens barn. Dersom boligen ble solgt eller kvinnen døde skulle verdien av boligen i sin helhet tilfalle mannens barn, mens 500 000 kroner skulle tilfalle konas barn. Utover dette skulle alle andre eiendeler være i særeie, og ikke tilfalle den andre parten ved et arveoppgjør.

Problem ved mannens død

Da mannen døde oppstod det tvist mellom den gjenlevende kona og mannens barn. Barna og kona hadde blitt enige om at hun skulle bo i boligen i 2-5 år vederlagsfritt. Når denne tiden var over og boligen ble solgt anførte kvinnen at hun hadde krav på arv fra mannens del av boet, utover de 500 000 som tilfalt hennes barn. Dersom hun ikke hadde krav på arv fra mannens del mente kvinnen at testamentet måtte være ugyldig.

Avkall på minstearv

Utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle har krav på en minstearv på 4G ved ektefellens død, jf. arveloven § 8 første ledd. Det er derimot klart at ektefeller kan gi avkall på arv, jf. arveloven § 74. Spørsmålet for tingretten var om kvinnen gjennom testamentene hadde gitt avkall på sin minstearv.

En gjennomtenkt plan

Etter rettens syn var ektepakten, hvor hver av ektefellene fikk særeie, og det felles testamentet et produkt av en gjennomtenkt plan. Etter sin ordlyd fremstod det klart at enken hadde gitt avkall på sin minstearv.

Enken hadde fått en gode hun ønsket gjennom ordningen. Enken hadde fått vederlagsfri bruksrett til boligen mot å dekke boligens løpende kostander og hennes barn skulle motta 500 000 kroner ved salg av boligen.

Enken hadde selv akseptert samtlige testamenter og ektepakten. Avslutningsvis pekte retten på enkes opptreden etter mannens død tydet på at hun selv ikke mente hun hadde krav på minstearv. Kravet om minstearv hadde først kommet på banen i tingrettens behandling av saken.

Retten konkluderte med at kvinnen hadde gitt avkall på sin minstearv etter loven.

Testamentet var gyldig

Enken anførte at testamentet var ugyldig fordi hun var utilbørlig påvirket til å underskrive testamentet, jf. arveloven § 45 og fordi hennes barns pliktdelsarv var krenket, jf. arveloven § 50.

Retten kom til at kvinnen ikke var blitt utsatt for utilbørlig påvirkning fra mannen til å opprette testamentet. For retten fremstod kravet om påvirkning som konstruert. Enken hadde hatt sterke meninger om økonomien i forholdet og vært pådriver for å sikre særeie. Enken hadde selv en hytte som ble holdt utenfor deling. Enken kunne heller ikke høres med at hun ikke var klar over på hva hun underskrev. Enken hadde bistand av advokat og dokumentene sett i sammenheng var del av en gjennomtenkt plan.

Enken ble heller ikke hørt med at hennes barns pliktdelsarv var krenket. Det var klart for retten at beregningen av pliktdelsarven skal skje ved forelderens død. Ettersom enken ikke var gått bort var det ikke mulig for retten å ta stilling til spørsmålet om pliktdelsarven var krenket.

Har du spørsmål om arv eller testament?

Det kom ny arvelov i 2021. Dersom du har spørsmål eller behov for bistand, ta kontakt med Osloadvokatene i dag. Vi har lang erfaring og den kompetansen du trenger for å ivareta dine interesser.

Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende evaluering av din sak. Det påløper ingen kostander før vi er enige om et oppdrag.